Det finnes et stort utvalg av matvarer på markedet i dag, både i norske butikkhyller, og ikke minst i utenlandske nettbutikker. Det er lett å bli overveldet av mengden alternativer. Det kan også være utfordrende å forstå alle de fremmedordene og begrepene som brukes for å markedsføre dem.
Finnes det melkesyrebakterier i mat?
Ja, i noen matvarer finnes det levende bakteriekulturer. For eksempel inneholder syrnet melk, kefir og noen typer yoghurt melkesyrebakterier. Du kan også gode bakterier i mørk sjokolade, salami, surkål, kimchi, mikroalger, kombucha, og også noen oster som cheddar og goudaost.
Noen matvarer utsettes også for ting som kan drepe mange av bakteriene, for eksempel steking og oppbevaring i for varme omgivelser.
Forskjeller mellom matvarer
I Norge gjennomgår mange typer yoghurt en form for varmebehandling som dreper bakteriene. Unntaket er gresk yoghurt eller yoghurt naturell, som fremdeles har et naturlig innhold av levende bakterier. Det finnes også andre typer yoghurt som er tilsatt melkesyrebakterier i etterkant.
Yoghurt må oppbevares kjølig. Og selv om du har den i kjøleskapet hjemme, er det vanskelig å vite hvordan den er blitt fraktet og oppbevart før du kjøpte den.
Er det bedre med flere bakteriestammer enn én?
Nei, antall bakteriestammer er ikke avgjørende for om et matprodukt er bedre enn en annen.
Det du bør tenke på er hvilken bakteriestamme det inneholder.
Hvilket tidspunkt er best for å ta melkesyrebakterier?
Du kan spise matvarer med melkesyrebakterier når som helst på dagen, gjerne til samme tid hver dag. Da blir det en del av den daglige rutinen din, og lettere å huske.
For andre typer produkter kan rådene være annerledes, så følg anvisningen på emballasjen, eller spør legen din om råd hvis du er usikker.
